Hvor ble de av, alle pinball-maskinene? Flipperspill på norsk, men nesten ingensteds å finne lenger her i landet. Som pjokk dro jeg på Wasteland i Strandgaten i Bergen sentrum, og stod lent over glasset på maskinen med tittel TERMINATOR. Den ristet og lyste, og Schwarzenegger (tro meg, Google fikk dobbeltsjekke stavingen) sin stemme fortalte meg at han straks var tilbake. Jeg forstod ingenting av det, men maskinen var, i lille Jarls egne ord: “dødskul”. Spol frem til studenthverdag i Trondheim og arkaden i kjelleren på kafé Work-Work. I en slags ulovlig pokerkjeller med snuten intetanende i gaten over hodet, blusset interessen opp igjen. Det viser seg at maskinene har spilleregler og man kan bli flink!
Planen var å ha et lite prosjekt ved siden av en stor masteroppgave. En flipperspillmaskin hørtes ut som en god idé. Noe å koble av med. Arbeidet i den bitte lille boden på balkongen oppsluker meg, og straks blir det et stort prosjekt med en liten masteroppgave ved siden av! Jeg fordypet meg i hvordan en slik maskin er satt sammen og designet, og oppdaget at jeg hadde tatt på meg jobbene til en hel fabrikk.
Masteren ble levert, men maskinen var langt fra ferdig. Mye av det mekaniske var nå på plass. Alt som ville føre til variasjon i spillet og fin flyt var bestemt og testet ut. Maskinen er mye mindre enn en standard flipperspillmaskin, og kulene er også mindre. Å opprettholde en spillopplevelse er derfor sammensatt, og mer omfattende enn bare å skalere alt ned. En flipperspillmaskin avhenger stort sett av tyngdekraften for å fungere. Da er det viktig at det er få plasser hvor ballen kan kile seg fast. Maskinen får nemlig et “lokk” av plexiglass og det er ikke mulig å stikke labbene inn i maskinen uten å fjerne dette.
Her er ca. 80% av delene som inngår i dette prosjektet. Hver av dem er skissert ut, bygget feil, gått i stykker og blitt fikset minst 5 ganger. En stor utfordring kom av tre tidlige designvalg: nemlig at man skal kunne spille på maskinen også uten å koble til strøm, ledninger fra elektronikk og alt det tekniske skal skjules, og det skal faktisk være underholdende og utfordrende å spille! Alt av elektronikk kobles til en Arduino Uno, og kan slik kodes for å gi maskinen liv og spilleren poeng! Et av poengene i en flipperspillmaskin er at omtrent alt du treffer gir poeng, og rekkefølgen man treffer bryterne har noe å si for å føre deg videre i spillet. Oppnår man ulike mål, gir dette poeng og fremgang! Å få til et element av dette både i akustisk og strømtilkoblet modus, har vært et mål hele tiden.
Bakgrunnen er med på å forklare hvordan flipperspillmaskinen skal spilles og hva som gir poeng. Maskinene er ofte basert på et tema, eller promoterer noe fra samtidens popkultur. TERMINATOR er et godt eksempel. Lydene, grafikken og de ulike elementene inne i maskinen baserer seg på filmen. Og kjenner du filmen, får du en ekstra forståelse av maskinen. Mitt flipperspill er ikke basert på noe slikt, men har mer vært en personlig utfordring. Og et prosjekt som har gjort det mulig å gjøre ferdig én liten ting, hver gang jeg har jobbet med det. Tanken ble derfor å vise dette i designet. Alle skissene fra prosessen satte jeg sammen og har lagt i bunn som en slags blueprint. Over har jeg tydeliggjort de ulike skuddene som er mulig å gjøre. Jeg landet til slutt på en rødrosa farge da denne komplimenterer flere farger fra LED-lyslisten i maskinen, og virker å endre farge med lyset!
Maskinen er laget som en boks, lukket i topp av plexiglass og i bunn av en heltreplate. Flipperspill er notorisk skrøpelige grunnet de mange delene, og trenger stadig vedlikehold. Det er derfor viktig at delene er lett tilgjengelige. Dette har jeg løst ved at plexiglassplaten enkelt skyves ut, og bunnen er hengslet. Undersiden viser mange av de ulike elementene. Den firkantene kuben øverst er drop targets, blinker som forsvinner ned i spillbrettet når de treffes. Legg også merke til den diagonale stangen i tre. Flipperspillet har tre stk. flippere, og stangen lar den øvre bevege seg i takt med nedre høyre flipper. Videre finnes et skjult hull i spillet som fører kula ned i det hvite røret, hvor det renner skjult under spillbrettet og havner i boksen i bunn. Game over!
Her ser man forskjellen grafikken i spillbrettet gjør. Ja, alt måtte demonteres for å feste grafikken til spillbrettet!
Maskinen er ennå ikke ferdig. Alle de elektriske komponentene må kobles sammen uten at det hele tar fyr, og kode må skrives. Heldigvis har jeg fått noen allierte. Ikke en fabrikk, men et lite og entusiastisk pinball team! TO BE COMPLETED.
